Vi holder på med siste innspurt på skolen nå, og med andre ord nærmer vi oss sommeren med stormskritt. Men dette er ikke et hvilket som helst år, det er mitt siste år på videregående nå. For en fantastisk herlig følelse! Endelig skal jeg få gå videre i livet, begynne på noe nytt, og legge mye bak meg. Men det er selvfølgelig ikke å legge skjul på at det også er mye jeg kommer til å savne. Jeg har jo hatt 3 helt nydelige år på Tryggheim, hvor jeg både har lært mye, og blitt velsignet med utrolig mange, gode venner.
Det to første årene på Tryggheim gikk som smurt, men det siste året har vært veldig annerledes enn planlagt. Planen var å gå påbygg for å få studiekompetanse, slik at jeg til høsten kunne studere sykepleien. Mål og krav til meg selv dette året var store; Ikke bare skulle jeg få gode karakterer, trene sammen med Hans Kristian flere ganger i uken, og være enn god terrorsjef i russestyret. Jeg skulle også være en god leder i bibelgruppen, være aktiv i menigheten, og ikke minst skulle jeg vokse og bli mer bevist på egen tro. Ingenting kommer av seg selv, vet du.
Til å begynne med så det jammen ut som om jeg skulle klare alt også! Men jeg tok feil. Veldig feil! I begynnelsen av november ble jeg syk, og har vært det siden. Dette har resultert i at av alle målene jeg satte meg, har jeg nådd ca null. Og det igjen førte til store forandring. For min plan om å studere sykepleien til høsten, ble uaktuell. Men det var egentlig ikke det verste. For ikke nok med at jeg ikke klarte å gjøre den innsatsen jeg ønsket på skolen siden det var siste året, så fikk jeg heller ikke til å være den datteren, søsteren, eleven, medeleven, kollegaen, huskirkelederen, venninnen eller kjæresten jeg ønsket. – Ja, det var egentlig skikkelig utfordrende en stund. Og på toppen av det hele brukte jeg alt for mye krefter på å skjule hvor sliten jeg egentlig var.
Jeg er ikke noe særlig begeistret for forandringer, derfor var det ikke lett å forstå hva som egentlig skjedde da jeg ble syk. Men i dag, selv om jeg fortsatt er syk, er det vanvittig stort å se meg tilbake, for nå kan jeg se så mye mening bak det hele. Forandringer som først var vonde, viser seg å senere ha medvirket til noe kjempe bra!
I dag er jeg forlovet, og skal til høsten få gifte meg med verdens beste mann. Vi har hus på nydelige Ogna, og skal bruke sommeren til å pusse opp. Hvem i all videste verden vet hvordan det ville sett ut dersom jeg ikke hadde vært syk? Min plan var å studere, men det ble jo fort uaktuelt. Med andre ord: min gikk i dass, og Gud slapp til. Og for en overraskende god plan Han hadde! Jeg skal jo få gifte meg! Det er så utrolig stort! Min ”store” plan for meg selv er så tragisk og ussel i forhold til alt det fantastisk gode Gud har i tankene for meg. ” For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.” –jer 29,11
Selvsagt tror jeg ikke at det var Gud som gjorde meg syk, men jeg er ikke i tvil om at det er Han som har skapt noe så bra ut av noe så vondt. Og for meg beviser det at Gud er sterkere enn alt, og at Han overvinner det vonde.
..det er hva jeg synes er så utrolig spennende med å følge Jesus; du vet aldri hvilke planer Gud har for deg. Han kan nemlig vri og vrenge på det meste i livet ditt, men det vil alltid komme noe meningsfylt ut av det. Utfordrende å ikke vite hva, men vi kan hvile i løftet vi har fått om at det er fredstanker, og ikke tanker til ulykke.
Og på tross av myyye fravær gjennom dette skoleåret, kommer meg jammen gjennom påbygg også. Utrolig nok! Jeg får studiekompetanse, og kan derfor nyte både sommeren og neste år. For neste år skal jeg ha fri! Da skal jeg bruke tiden min til å være en god kone, ha middagen klar hver dag når min kjære kommer hjem fra arbeid, og holde huset både rent og fint. Det blir kjekt, og jeg gleder meg!:D
Det var både morsomt og kjekt!
